Smuksjøseter Fjellstues historie


Av Roar Skaugen


Det ble i 1949 utvist seterrettighet fra staten til Borghild og Paal Skaugen (min mor og far). Jeg er født og oppvokst på en gård på Sel som heter Ulsvold og er 3. barnet i en søskenflokk på 4. Gården var skysstasjon med overnatting før jernbanen kom, og det var 14 hester på stallen. En av karjolene (skyssvogn) er på gården ennå og gikk i rute mellom Otta og Åndalsnes.
 
Setra til gården lå på Høvringen og ble tidlig et pensjonat. I 1943 overtok min far gården som eldstemann og hans ene søster overtok pensjonatet som i dag heter Høvringen Fjellstue.

3 rom med jøtulovn på deling i gangen

Mine foreldre startet på "blanke ark" uten hus og uten vei. En tørkestue for korn ble og er peisestue, et gammelt fjøs ble spisestue og etterhvert ble det 3 soverom. Rommene hadde en jøtulovn på deling i gangen og alle som ville ha varme måtte ha døren åpen. Kyr, høner og griser på sommerbeite. I kokehuset laget budeia fløte, rømme og ost. Det ble overnatting med mat til fjellvandrerne. Så i 1964/65 ble det bygget 7 nye soverom m/varmt og kaldt vann. Det ble dusj i gangen, badstue og en kafe for dagbesøkende. Og et aggregat som produserte 20 kwa. Første beltekjøretøyet var en "gråtass" med jernbelter og en tilhenger med kapell for å sitte i. I 1965 kom den første Bombardier snowmobilen med plass til 12 personer inne i bilen og med varmeapparat. Fra vinteren 1965 ble det ikke bare åpent i påsken men hele vintersesongen fra førsten av februar til over påske. Ca. 1960 fikk vi telefon som b.nr fra hans søster på Høvringen Fjellstue. Sommeren 1973 ble vegen utbedret til å bli en godt brukbar fjellvei slik den er i dag. Slik var stedet til Kari og jeg overtok våren 1977.

5100 meter kabel ga lys i lampene

Vi hadde tegninger klare for en til/om bygging. Startet 5. september med å rive gamle kjøkkenet, spisesalen og kafeèn. Og alt skulle være ferdig til 11. februar da vintersesongen startet med fullt hus. Det ble en hektisk vinter med dårlig brøyteutstyr og mye å gjøre. Men, natten før gjestene kom lakkerte vi gulvene og trappa ved hovedinngang. Vi fikk i løpet av vinteren nytt kjøkken, ny spisesal, oppvaskmaskin, ny kafè, de 3 første værelser med dusj og wc. På dem var det alltid kø for å flytte inn.
 
Året etter kjøpte vi en 14 år gammel traktorgraver av Bærum kommune med ødelagt gearkasse og uten bakhjul. Vi reparerte og jeg startet gravingen av en grøft på 5100 m. ned til Høvringen. I grøften la vi høyspentkabel og telefonkabel. Senhøsten 1979 ble det lys i lampene fra e.verket og vi kan ta ut 150 kwa i 3 faser av kabelen. Nå kunne utviklingen virkelig starte.
 
Med utbygging kom også kravet til bedre renseanlegg. Under Mjøsaksjonen måtte alle i Mjøsa`s nedslagsfelt ha orden på avløpet. Den samme traktorgraveren kom igjen til god nytte.

Skirom, bordtennisrom, trimrom og badstuer

I 1980 kjøpte vi en nyere Bombardier m/stålkarroseri fra Finnmark Fylkesbåtrederi. Den hadde gått i rute mellom Masi og Kautokeino før det ble helårsvei over vidda. Den fikk navnet "Samen" og er i daglig drift i vintersesongen. Den gamle hadde gått i rute over Lifjellet og de hadde fått helårsvei. Karroseriet av tre begynte å bli dårlig så den ble solgt.
 
Videre ble det ombygging til dusj og wc på de gamle værelsene. Høsten 1983 startet vi med å bygge 15 nye soverom. Det ble innvendig varmt skirom, bordtennisrom, trimrom, badstuer for damer og herrer. enkeltrom, dobbeltrom og familierom. Alle med dusj og wc. Dette ble også ferdig rett før gjestene kom i starten på februar.
 
Det ble etterhvert større familie og med 4 barn måtte vi ha en privatbolig. Den ble bygget høsten 1987/88. Da laget vi underjordisk korridor mellom hovedhuset og privaten slik at kone og barn greit kunne gå å legge seg i vinterstormen. Med 4 barn har jeg kjørt skolebarn ned til skolebussen på Høvringen med beltebil i 22 vintre. På de årene har de mistet skolebussen 5 ganger.

Canadier'n - beltebil for vintervidder

De neste årene ble brukt til vedlikehold, men i 1990 kom vår nye Prinoth bandvogn. En 20 seter som var utstyrt for å kjøre i allslags vær med en fantastisk evne til å ta seg fram over alt. Et kjøretøy som vi også bruker når det er uhell ute i fjellet.
 
Vinteren 1992/93 ble det behov for et privathus nede på Sel. Barna voks til og skulle ikke alltid tilbake til fjellet. Vi ble flyttsamer som dro på vinterbeite og sommerbeite. (Vintersesong og sommersesong.)
 
Senhøsten 1997 var jeg i Canada sammen med noen venner for å besøke en norsk venn som utvandret i 1952. Han bor mye her og har i mange år hatt med seg Canadiere hit. Har bodd en uke her og så startet turen til Lillehammer. En tur på 160 km. Da han fyllte 70 år ble jeg sammen med slekt/venner invitert over. Under den turen stoppet jeg på alle Bombardierforretninger jeg så og spurte etter Bombardier Snowmobile som de sluttet å produsere i 1978. Fikk adresse til 3 biler. Dro noen måneder over igjen for å titte, det var mer mot midten av Canada enn vi var. Der fant jeg en Bombardier som kun har stått som beredskap for å hente skolebarn når det var for mye snø. Den hadde kun gått vel 9000 miles (14,4 000 km.) og var som ny. Kom til Norge i februar 1998 og er fortsatt som ny. Har fått navnet Canadier`n. De to andre går i trafikk mellom Tyin og Eidsbugarden/Fondsbu.

2000-tallet: bedre komfort og standard 

Høsten 2002 bygget vi ny garasje med parkering, venterom og varemottak. Og tørre garasjer for lagring av beltebilene som er meget viktig. Dette kun for vintertrafikken. Det er slik at vintergjestene noen ganger går mot Høvringen. Der har de da et rom med ca. 15/20 sitteplasser. Der er det også kjeks, kaffetrakter, vannkoker og wc. I noen tilfeller venter de til beltebilen har sin ettermiddagstur og får sitte på hjem.
 
Under årene har vi pusset opp 21 badeværelser, skiftet til nye madrasser, pusset opp kafè for dagbesøkende og prøver å holde stedet i god stand.
 
Året 2009/2010 var en ny hektisk periode da vi bygget 11 nye leiligheter for selvhushold eller de kan bo der og få alle måltider servert i spisesal. De største leilighetene har peis, massasjebad og badstue. Alle har komplett kjøkken og tv. Igjen har vi laget underjordisk korridor inn til hovedhuset. Startet august og var ferdig til gjestene kom i alle leiligheter 10.02.10. Bygget i høgfjellet på 6 mnd.
 
I 2011 har vi laget en ny uteplass på ca. 60 m2 utenfor huset og helt i vannkanten. Her er det blitt et lite fossefall, ny plass for gratis utlån av robåt m/redningsvester, benker, bord og en bålpanne hvor både gjester og andre kan "grille fisken/e". Ned til den nye plassen er det også rullestolvei. 2 meter til vannkanten.

Velkommen til oss!
Roar

    Smuksjøseter Fjellstue i dagse webkamera og vær 

Høvringen


Høvringen ligger ca. 950 m.o.h. og er porten til Rondane fra vest. Navnet betyr hovring/hestesko, og kommer trolig av at fjellene former en halvsirkel rundt seterstulen som i sin tid var Norges største med over 40 setrer i drift.

Stedet har lange tradisjoner innen turisme. De første setrene begynte å ta imot overnattingsgjester så tidlig som i 1840-årene. I dag tar 10 overnattingsbedrifter, med til sammen 700 senger, imot gjester. Høvringen har stabilt klima. Sti- og løypenettet er godt utbygd, og kan by på mange og varierte turmål som passer for alle, uansett alder og kondisjon.
 

Rondane Nasjonalpark


Rondane Nasjonalpark er Norges første av de større, 963 km² med Rondemassivet som midtpunkt. Denne nasjonalparken er Norges nest best besøkte fjellområde etter Hardangervidda. Faunaen består av 21 dyrearter, 31 hekkede fuglearter, samt 215 høyere planteslag. De høyeste toppene rager mot 2200 m.o.h.