Nær naturen

På Smuksjøseter fjellstue kan du overnatte i enkelt- eller dobbeltrom, i leilighet eller i hytte. Hytta ligger ved grensen Rondane nasjonalpark ved siden av en vakker innsjø. Smuksjøseter har fantastisk utsikt og ligger i helt unike omgivelser. Om vinteren kan du bare komme hit på ski eller ved å bli med beltebilen, som har daglige avganger fra Høvringen. I restauranten vår får du servert hjemmelaget stuttreist mat.

Historien

Roar Skaugen er født og oppvokst på en gård på Sel som heter Ulsvold, som tredjemann i en søskenflokk på fire. Ulsvold var skysstasjon med overnatting før jernbanen kom, med 14 hester på stallen. En av karjolene (skyssvogn) står på gården ennå, og den gikk i sin tid i rute mellom Otta og Åndalsnes. Setra til gården lå på Høvringen, og den ble tidlig brukt som pensjonat. I 1943 overtok Paal Skaugen gården som eldstemann, og hans ene søster overtok pensjonatet som i dag heter Høvringen fjellstue.

Tre rom med jøtulovn på deling i gangen

Roars foreldre startet med «blanke ark» – uten hus, og uten vei. En tørkestue for korn ble til peisestuen, et gammelt fjøs ble til spisestue, og etterhvert kom det til tre soverom. Rommene hadde én Jøtulovn på deling i gangen, og alle som ville ha varme på rommet, måtte ha åpen dør.

Ved fjellstua var det kyr, høner og griser på sommerbeite, og i kokehuset lagde budeia fløte, rømme og ost. Fjellstua tilbød overnatting med mat til fjellvandrere, og i 1964/1965 ble det bygd sju nye soverom med varmt og kaldt vann. Det kom dusj i gangen, badstue og en egen kafé for daggjester. I tillegg fikk fjellstua et aggregat som produserte 20 kwa.

Det første beltekjøretøyet på Smuksjøseter var en «gråtass» med jernbelter, og en tilhenger med kapell for å sitte i. I 1965 kom den første Bombardier snowmobilen til gårds. Den hadde plass til tolv personer, og den hadde varmeapparat. Fra vinteren 1965 ble det ikke bare åpent i påsken, men i hele vintersesongen fra tidlig i februar til over påske.

Sommeren 1973 ble veien utbedret, og den ble en godt brukbar fjellvei, slik den er i dag. Slik var stedet til Roar Skaugen og kona Kari overtok våren 1977.

Skirom, bordtennisrom, trimrom og badstuer

I 1980 kjøpte vi en nyere Bombardier med stålkarroseri fra Finnmark Fylkesbåtrederi. Den hadde gått i rute mellom Masi og Kautokeino før det ble helårsvei over vidda. Den fikk navnet «Samen», og den er fortsatt i daglig drift i vintersesongen. Videre ble det ombygging til dusj og WC på de gamle rommene.

Høsten 1983 begynte vi arbeidet med å bygge 15 nye soverom. Vi byde også varmt skirom, bordtennisrom, trimrom, badstuer for damer og herrer, enkeltrom, dobbeltrom og familierom – alle med dusj og WC.

Etterhvert ble det familieforøkelse på Smuksjøseter, og med fire barn trengte vi en privatbolig. Den bygde vi høsten 1987, og vi lagde samtidig en underjordisk korridor mellom hovedhuset og privatbolgen, slik at kone og barn kunne gå tørrskodd om vinteren.

Canadier’n – beltebil for vintervidder

De neste årene ble brukt til vedlikehold, og i 1990 fikk vi vår nye Prinoth bandvogn. Den har 20 seter og er utstyrt for å kjøre i allslags vær. Det er også dette kjøretøyet vi bruker når det er uhell ute i fjellet.

Vinteren 1992/1993 ble det behov for et privathus nede på Sel. Barna vokste til, og de skulle ikke alltid tilbake til fjellet. Vi ble «flyttsamer» og dro på vinterbeite og sommerbeite (vintersesong og sommersesong).

Senhøsten 1997 var Roar i Canada sammen med noen venner for å besøke en norsk venn som utvandret i 1952. Han er ofte på Smuksjøseter, og han har i mange år tatt med seg andre fra Canada til fjells. Da han fylte 70 år, ble Roar invitert til Canada sammen med slekt og venner. Da besøkte han alle Bombardierforretninger han så, og spurte etter Bombardier Snowmobile, som de sluttet å produsere i 1978. Han fikk adresse til tre biler, og noen måneder senere dro han over for å titte igjen. Da fant han en Bombardier somkun hadde stått som beredskap for å hente skolebarn når det var for mye snø. Den hadde bare gått 9000 miles (14 500 km), og den var som ny. Den kom til Norge i februar 1998, og fikk navnet Canadier’n.

2000-tallet – bedre komfort og standard

Høsten 2002 bygde vi ny garasje med parkering, venterom og varemottak, og tørre garasjer for lagring av beltebilene. Enkelte vintergjester går fra oss og ned til Høvringen, og der finner de et rom der de kan vente på beltebilen. Der finner de også kjeks, kaffetrakter, vannkoker og WC.

Gjennom årenes løp har vi pusset opp 21 baderom, byttet ut madrassene, pusset opp kafeen for daggjester og forsøkt å holde plassen i god stand.

Perioden 2009/2010 var en ny hektisk periode. Vi bygde elleve nye leiligheter for selvhushold, de største med peis, massasjebad og badstue. Alle har komplett kjøkken og TV. Vi har også laget en underjordisk korridor inn til hovedhuset. Vi startet i august, og leilighetene stod klare da de første gjestene kom i februar.

I 2011 lagde vi ny uteplass på cirka 60 kvadratmeter utenfor huset, helt i vannkanten. Her har vi skapt en liten foss, en ny plass for gratis utlån av robåt, benker, bord og en bålpanne som er til fri benyttelse. Det er også rullestolvei ned til den nye plassen.